Året frem til nå
Vi kan ikke legge skjul på det: 2026 har vært et bra år. Aidn fortsetter å vinne anbud, og vi er i drift hos 34 kommuner med flere på vei i høst. Viktigst av alt lærer vi mer og mer om hvordan journalsystemet vårt kan spare tid og bli enklere å bruke.
Samtidig vokser vi som organisasjon. Flinke folk kommer inn dørene. Gode løsninger sendes ut. Her får du høre mer om det viktigste vi vil trekke frem.
Tre temaer
- Kunstig intelligens: Kan noen skrive en oppdatering i 2026 uten å nevne KI? Tale-til-tekst og KI til saksbehandling og analyse har vært gjennomgangstemaer for oss, og prosjektene er naturlig nok mange. 2026 har vist oss at KI gir verdi, men også at det krever gode prosesser, piloter og testing for å skape trygghet og fungere. Vi jobber derfor med KI der vi vet at den sparer tid. Og gir reelle gevinster for brukerne våre.
- Store utrullinger – mange brukere: Dette er året da større kommuner tar oss i bruk, lærer Aidn og kommer med tilbakemeldinger. Bodø alene startet 2026 med 2 500 nye Aidn-brukere, og over 40 000 mennesker blir brukere i løpet av høsten.
- Samarbeid: Testing og tilbakemeldinger har vært en del av DNA-et vårt siden starten og fortsetter å være det. Med flere kommuner og brukere blir det enklere å teste nye løsninger og se hva som faktisk funker. Til alle som har latt oss besøke dem og teste i år: Tusen takk.
8 eksempler på hva vi har laget
Som alltid handler alt vi gjør om å spare tid, gjøre helsehverdagen enklere og bygge bedre teknologi. Her er åtte bra greier vi vil trekke frem.
1. Øvingsrommet: Hvordan skape trygghet i et helt nytt journalsystem?
Vi kunne leid forelesningssaler. Vi kunne reist landet rundt og vist hvor brukerne skal klikke. Og vi kunne laget verdens lengste brukermanualer.
Når vi tenker oss om, har vi også gjort mye av dette – men det funker ikke for alle. Aidn skal være enkelt å bruke, og brukerne skal raskt føle seg trygge nok til å faktisk jobbe i systemet. Her kommer Øvingsrommet inn: et digitalt opplæringsverktøy der brukerne øver på testdata, ikke ekte pasienter.
Hverdagen i helsetjenesten er travel, og det er ikke alltid lett å finne tid til en fast opplæringsøkt. I Øvingsrommet kan helsepersonell lære i eget tempo, når det passer dem. Oppgavene er tilpasset arbeidshverdagen deres, og alt skjer med testdata. Derfor er det trygt å prøve seg frem og gjøre feil – og de kan øve så mange ganger de vil.
Samtidig kan avdelingslederne følge med på hvor langt de ansatte har kommet, og se hvem som er klare og hvem som trenger litt ekstra hjelp.
I Bodø skulle 2 500 brukere læres opp. Uten Øvingsrommet ville vi i snitt holdt tre økter per bruker, med 100 deltakere i hver. Med Øvingsrommet har vi dermed fjernet omtrent 75 ressurskrevende økter for Bodø.
2. KI fra søknad til vedtak
Kort fortalt: Vi bygger en digital kollega som veileder saksbehandleren fra søknad til ferdig vedtak. Den bruker tale-til-tekst til å fylle ut skjemaer og lager forslag til vedtakstekst i klarspråk med henvisning til relevant lovverk.
Arbeidet bygger på KI-funksjoner som allerede er lansert. Aidn oppsummerer søknader, og med klarspråk med KI får saksbehandleren hjelp til å skrive bedre begrunnelser i vedtakene.
Vi jobber videre med utvikling av KI-funksjonalitet og har planlagt pilotering på flere områder. Målet er å forenkle og effektivisere arbeidsdagen til saksbehandlerne, men samtidig sikre at saksbehandleren har kontrollen over den endelige avgjørelsen.
3. Bedre tall – bedre beslutninger
Belastningen på helsetjenestene øker. Behovene blir mer sammensatte. Da må kommunene vite hvordan helsebudsjettene best kan fordeles. I dag tas de fleste beslutninger ut fra en blanding av magefølelse og det organisasjonen klarer å rapportere inn manuelt i regneark. Aidn Analytics er et analyseverktøy som skal støtte beslutninger både i den daglige driften og i det langsiktige, strategiske arbeidet. Vi gjør nå flere betydelige forbedringer.
Første steg er en rapportbygger som gjør det enklere for kommunene å hente ut detaljerte data. Rapportbyggeren dekker behovene for rapporteringen og å få budsjettene ferdig i høst – og passer best for dem som vant til å bruke Excel og detaljerte data. Samtidig øker vi tempoet på utviklingen av nye datasett, slik at kommunene får tilgang til langt mer data.
Videre begynner vi å bygge mer fleksible dashbord, slik at flere kan bruke analysedata. I første runde vil dere få dashboard for overordnet ledelse, oppfølging av saksbehandling og hjemmebaserte tjenester. Dette vil utvides med flere varianter fremover, i tillegg til gradvis mer funksjonalitet for å selv justere og lage egne dashbord. Dette vil vi utvikle i samarbeid med brukerforumet for styringsdata vi vil etablere.
4. Tale-til-tekst
Kommunene kan ikke ansette seg ut av mangelen på helsepersonell. Noe av det viktigste vi gjør, er å finne tidstyvene, fjerne dem og sikre at tiden som spares, går tilbake til pasientene. KI-funksjonene handler derfor om å dekke et behov, ikke om KI i seg selv.
Tale-til-tekst til journalnotater, ROP-notater og kartleggingssamtaler piloteres i flere kommuner. Nå går vi et steg videre med tale-til-skjema, der Aidn fyller ut skjemaer som IPLOS og boligkartlegging automatisk etter et kartleggingsmøte.
Erfaringene så langt viser at brukerne vil ha KI, og at pålitelighet og etterlevelse av regelverk er det som gir verdi.
5. Ruteplanleggeren: fra faste lister til automatiske forslag
Ruteplanleggeren lager de daglige arbeidslistene i hjemmetjenesten: hvem som besøker hvilken pasient, i hvilken rekkefølge, og om man kjører eller går. De fleste avdelinger brukte faste lister fra før, og for noen er dette en av de største endringene de noen gang har gjort. Optimalisert ruteplanlegging kan derimot være ett av få helt konkrete grep hjemmetjenester har for å håndtere flere og flere pasienter med store pleiebehov og færre ansatte.
Vi vet at overgangen er krevende. I februar spurte vi planleggerne hva som gjorde den vanskelig. Noen var misfornøyde med opplæringen, forsto ikke hvordan ruteplanleggeren fungerte, og fikk for lite støtte i endringen. Derfor har vi jobbet med opplæring og endringsledelse, hjulpet kommunene med å forbedre dataene sine og videreutviklet løsningen.
I sommer spurte vi igjen. Flere mener opplæringen og støtten er gode, og færre sier at planleggingen tar lengre tid enn før. Antall publiserte arbeidslister per måned er nesten tredoblet, og en tredjedel av dem som svarte hadde aldri brukt en ruteplanlegger før. De mest erfarne brukerne er de mest fornøyde, som viser at kompetansen vokser med mer bruk. Målet vårt er enda høyere tilfredshet og færre manuelle flytt per publiserte liste.
Fremover skal vi:
- lansere styringsdata fra ruteplanleggeren
- teste to ulike konsepter for faste lister
- sikre god nok ytelse og kapasitet før flere store kommuner tar i bruk Aidn
6. Selvbetjening for systemadministratorer
Med selvbetjening kan systemadministratorer sette opp og følge med på sitt eget oppsett direkte i Aidn, i stedet for å være avhengige av oss. Foreløpig gjelder det tilgangslogger og integrasjoner, og mer kommer.
admin.aidn.no fungerer som et samlingspunkt. De neste månedene skal vi rulle ut langt flere selvbetjeningsverktøy, både ved å flytte inn funksjonalitet som finnes i dag og ved å legge til nye muligheter. Vi har også lært at selvbetjening blir for snevert hvis bare systemadministratorer har tilgang. Samtidig krever det en balanse å åpne for flere, og vi jobber med å finne riktig modell for hvem som skal ha tilgang, og hvor mye de skal kunne gjøre.
Selvbetjening skal henge sammen gjennom hele kundeforholdet. Derfor har vi utviklet et onboardingsverktøy som skal gi kommunene ett sted å navigere den tekniske oppstarten, fra oppstartsmøte til go-live, med tydelige oppgaver, ansvar, frister og veiledning. Med dette verktøyet blir systemadministratorer kjent med selvbetjening fra første dag og går rett fra å sette opp løsningen under oppstarten til å drifte den i hverdagen.
7. Mobilappen for hjemmetjenesten
Mobilappen er laget for ansatte i hjemmetjenesten. Den samler «min arbeidsdag», oppgaver, beskjeder og kolleger på ett sted. Når de ansatte bruker mindre tid på systemet, får de mer tid med pasientene.
Appen brukes i mer enn 20 kommuner, med 500 unike brukere hver dag. En bruker i Vågan sa det slik: «Appen er ti ganger bedre enn web for oss som jobber i hjemmetjenesten.»
Nå bygger vi videre på det brukerne bruker mest, samtidig som mer funksjonalitet kommer gradvis. Vi har også styrket sikkerheten for kommuner der flere ansatte deler telefon.
8. Samstemming av legemidler med Kjernejournal
Det siste året har vi jobbet med funksjonalitet for å samstemme legemiddellister mellom nasjonale kilder og Aidn.
Løsningen henter pasientens legemiddelliste (PLL) og e-resepter fra Kjernejournal og gjør det enklere å holde legemiddellisten i Aidn oppdatert. Det gir et bedre grunnlag for pasientsikkerhet og en effektiv arbeidshverdag.
Funksjonen er testet og pilotert i flere kommuner, og erfaringene derfra er tatt med i utviklingen.